SESONGENS FØRSTE BORTETAP FOR HERRELAGET

Surt, kjipt, frustrerende - og meget utviklende. Slik oppsummerer Tore Arne kampen.

I år som i fjor taper vi i Kabelvåg mot FK Lofoten. Som i fjor starter vi kampen meget bra, skaper noen bra muligheter og viser til tider meget godt spill. Laget som stilte i år for Sortland IL hadde for øvrig lite til felles med med fjorårets 16 mannstropp som spilte i Kabelvåg. 23.05.2022. Bare 2 fra fjorårets tropp stilte i dag. Mer om det seinere.

Periodevis følte man nesten som det var klasseforskjell på lagene. Men, så feil kan man ta. På forhånd var vi advart av andre, og hadde sett godt kontringsspill av FK Lofoten, og det fikk fikk vi erfare etterhvert. 0-1 kommer som en følge av at vi tømmer midtbanen, vi blir for ivrig i å score selv og glemmer kontradekningen. Dette utnytter FK Lofoten og de scorer på sin første ordentlige sjanse. Målscorer Edvard Helmersen Lind scoret 2 mål i 2023 oppgjøret, det første i hver omgang. Han scoret to mål i 2022 i Kabelvåg mot oss sist.

Målene som slippes inn preges av at vi glemmer enkle prinsipper og slurver litt i utførelsen av defensive arbeidsoppgaver. Dette er imidlertid ikke beskrivende for resten av verken den kollektive prestasjonen eller for det individuelle nivået som ble vist i store deler av kampen fra våre spillere. Kombinasjonsspill, 1vs1 ferdigheter offensivt og defensivt, innlegg, avslutninger, dødballer og lange innkast. Mye spill med god kvalitet.

Kampen ble for øvrig spilt i strålende solskinn og 16-17 varmegrader. Dette medfører 3 vanningspauser pr omgang, ganske utrolig og vitner om en lang og kjølig vår. Med spillere som Martin Haslevang, Olai Vollheim, Julian Berg og Vebjørn Walle ute var det gitt at man stilte en ung tropp. At man spiller 2.omgang med et lag som ender opp med å ha 16,1 år i gjennomsnittsalder om "gamlingene" Anders Jørgensen og Halvor Bakke Thomassen holdes utenfor sier mye om potensialet laget kan ha. Samtidig ser man at det må jobbes, øves, læres og gjentas. FK Lofoten vant fortjent. De var effektive, kloke og disiplinerte. Det så vi særlig i effektiviteten i disse omtalte vanningspausene. Lofotgutta hadde full kontroll på sine vannflasker, var kjappe inn og ut hver gang. Unggutta våre hadde fylt opp to store Julebrusflasker, og dett var dett!

Det ble tungt på slutten, gutta løp, taklet og prøvde. Spillere ble byttet ut. Og inn igjen. I sluttminuttene får vi straffe. Håvard Christensen setter denne. Det ebber ut med 4-1 tap. Følelsen av å ha gjort mye bra, men likevel tapt er vond og svir i garderoben. Jubelropene i nabogarderoben fungerer som salt i sårene. Surt. Kjipt. Frustrerende. Men, de beste blir best fordi de evner å stå i motstand. Tåler å plages. Motiveres av det. Om 3 år er disse 19,1 år. Bærekraften i denne gjengen handler nok om å balansere troppen, få inn litt mer rutine ja, men viktigst blir å fortsette å tåle motbakker, øve, lære, endre vaner, og ikke minst fortsette å ha det gøy sammen. Smilene kom på plass i bussen. Og da vi ankom Fiskebøl ville sommerens første havsbad prøves i "tropevarmen". Isen var dessverre litt for tykk. Sommeren har ikke fått fotfeste enda. Kanskje neste uke. Kanskje med seiersbrus i Blåbyhallen. Kanskje med julebrus i skallen. Vi jobber på videre!